Notater
Disposisjon
Velkommen til:
Bruk av IT i naturfagundervisningen
Konstruktiv og praktisk bruk
Presentasjon av kurset
Kursledere:
Øystein Sørborg
Wenche Erlien
Alex Strømme
Kursets innhold: 3 deler
IKT som informasjonskanal
Bruk av datamaskinen som tavle
IKT i simuleringer og datalogging
Detaljer
Generelt om IKT
Internett som informasjonskanal
Undervisningsprogrammer i realfag på nett (VITEN og Kunnskap.no)
Bruk av skoleavis
Bruk av simuleringsprogrammer
Bruk av datamaskinen som tavle
Datamaskinen bruk ved datalogging
Oppfølging av tidligere temaer
Lysbilde 4
Lysbilde 5
Lysbilde 6
”Hovedgrener” av IKT-bruk

IT som informasjonskanal
Innhenting og utveksling av informasjon
Tekst, bilde/film og lyd
WWW
Netscape, Internet Explorer etc.
Videokonferanser/”Netmeeting”/ Gruppeverktøy
E-post/E-groups
CD-ROM
Leksika, databaser, “bøker”+++
Lysbilde 10
Noen “termer”
html=hypertext markup language (“vev-språket”)
URL=Uniform Resource Locator (adresse)
http=hypertext transfer protocol
Domene=navn på tjener (“server”)
Mappesti =org. av fil på PC
Sidenavn=filnavn på en vevside
Internett brukt til:
Informasjonsinnhenting
Søk på WWW
Bearbeiding av informasjon
(Prosjektarbeid)
Innformasjonsutveksling
Bruk av nettavis til formidling av informasjon
”Styrt undervisning” (VITEN)
Lysbilde 13
VITEN er…
Undervisningsprogrammer i realfag
Gratis
Enkelt å bruke
Utviklet i samspill med forskning og grundig utprøving i skolen
Forankret til L97/R94
viten.no
Lysbilde 16
Lysbilde 17
Lysbilde 18
Lysbilde 19
Lysbilde 20
”Skoleavisa”
Lysbilde 22
2. dag
....bruk av.....
Dataloggere
Simuleringsprogrammer
Datamaskinen som tavle i klasserommet
Presentasjons- programmer (PowerPoint)
Bruk av dataloggere
Dataloggere
Hensikt og muligheter
Registrere/samle inn data
Lyd, lys, pH, trykk, puls,fuktighet, temperatur, spenning, strømstyrke, motstand osv
Behandle data
Lage integraler, derivasjoner, lineære tilnærminger, gjøre statistiske beregninger
Presentere resultater
Vise grafer, lage tabeller osv
Hensikt
Gjøre målinger av forløp over kort eller lang tid
Behandle, visualisere, analysere data
Bruksområder
På lab.
Som værstasjon/klimastasjon
Forsøk i hjemmet eller nærmiljøet
Lysbilde 27
Lysbilde 28
Økologg
Følgende følere
er inkludert
Simuleringsprogrammer
Tre nivåer
Essensielt verktøy for å vise en del prosesser
F. eks. Komplekse, farlige eller langsomme/raske prosesser
Supplement til laboratorieøvinger
Erstatning av laboratorieøvinger og feltundervisning
Fordelene ved å bruke simuleringer
Raske beregninger
Statistiske analyser
Behandling av store mengder data
Grafiske presentasjoner
Kurver, bilder, filmer, tegninger
Lyd
“Edutainment”
Elevene kan utføre “eksperimenter” som er:
Billige
Enkle/praktiske å gjennomføre
Ufarlige
Raske å gjennomføre
Med stor kompleksitet
Viser utvikling over lang tid
Kan behandle mange variable
Men.......?
Programmene har ofte “skjulte” forutsetninger ---> overforenklinger
Kan man få “Sesam-stasjon-effekt”
Mottar informasjon uten egeninnsats
Kan forvrenge virkeligheten
Bruk av programmer kan ikke erstatte kontakt med virkeligheten.
Labarbeid, ekskursjoner, “hand-on’s”
Hvilke holdninger til naturfagene kan utvikle seg om simuleringer blir brukt i stor grad
Lysbilde 34
Bruk av datamaskinen som “tavle”
1: Krav til utstyr
PC-prosjektør, lerret
“Enkle” tegne/tekst programmer
MS Word
ClarisWorks
Presentasjonsprogrammer
Eks. PowerPoint
2: Anvendelse
Erstatte/supplere tradisjonell tavle
Skrive, tegne og flytte på objekter
“Tanke-sortering”
Eksempler:
Lage gode presentasjoner
Lage enkle multimediapresentasjoner
Bruk av presentasjons- program (PowerPoint)
“Foredrag”
Strukturert formidling med stram “regi”
Enkle multimediapresentasjoner
Planlegging av undervisning
Produksjon av “hand-outs”/skriftlig materiale
Produksjon av transparenter
Lysbilde 39
Lysbilde 40
Bruk og misbruk av effekter
Du kan få bokstaver til å hoppe og danse
Du kan tone ned punkter etter ”bruk”
Du kan animere figurer og bestemme rekkefølgen du skal presentere dem i
Artsammensetning av løvsanger og gransanger ved Storvatnet 1993, 1994 og 1995
Artsammensetning av løvsanger og gransanger ved Storvatnet 1993, 1994 og 1995
Vise animasjoner
Vise filmer
Hvorfor er Venus enten en ”aftenstjerne” eller en ”morgenstjerne”?
Lysbilde 47
Lysbilde 48
Lysbilde 49
Lysbilde 50
Lysbilde 51
Lysbilde 52
Lysbilde 53
Lysbilde 54
Lysbilde 55
3. dag
VITEN
Erfaringer
Bruk av PowerPoint
Lage egen presentasjon
”IKT brukt i uteskolesammenheng i natur- og miljøfag.”
Dag Atle Lysne, Bjørn Tore Esjeholm
og Stig Misund
Høgskolen i Finnmark
Rakettprosjektet
Energi og energioverføring
kjemisk energi
bevegelsesenergi
stillingsenergi
Fart
Tyngdekraft
Matematikk (bonus)
Lysbilde 59
Lysbilde 60
Lysbilde 61
Merke og skalere målestav
Beregne avstander
Lysbilde 64
Lysbilde 65
"Hvor ble det av den..."
Hvor ble det av den kjemiske energien i motoren?
Hvor hadde raketten maksimal bevegelsesenergi?
Hvor hadde raketten størst stillingsenergi?
Hvor er det blitt av denne energien når raketten ligger på bakken?
Hvorfor faller raketten mot jorda?
Evaluering
Stillbilde i serier bedre enn video
Øker muligheten til å jobbe innenfor entreprenørskapets ånd
Legge inn strikkskyting av ball mellom testen av målestav og raketten
Bedre diskusjoner av energibevaring
Alle elevene beskreiv aktivitetene i svært positive vendinger (spørreskjema)
Alle kommer til å huske det så lenge de lever.
IKT – for hvem?
Dilemmaer
Kvalitetssikring
Faglig innhold
Relevans
Kostnader
Er det sammenheng mellom kvalitet og pris?
Skal staten bevilge og skolene velge?
Lærenes ”investeringskostnader” er store!
Opplæring
”På” skolen
Lærerutdanningen
Hvem skal/bør produsere
(…og betale…)
Kommersiell industri
Forlag etc.
Det offentlige
FoU-grupper
viten.no
Bakrunn for VITEN-programmer
Forskningsoppgaver (Hovedoppgaver)
Ulv i Norge
Norske jordarter (pt. WISE-program)
Fotosyntese (påbegynt juni 02)
Del av større prosjekt
Radioaktivitet
Brenselceller
”Oppdrag” fra ulike faggrupper
Sinus
Kampen mot malaria
Kan vi tro på naturvitenskapen?
Planter i rommet
Lysbilde 73
Hva har vi lært?

Hvordan bør IKT-programmer for skolen være?
Lysbilde 75
Lysbilde 76
Kontekst og engasjement
Lysbilde 78
”Styre” innhold og tekstmengde
Elevene sier......
Gi oss flere VITEN-programmer
Vi liker å jobbe med datamaskinen
For første gang er det noen som spør oss om hva vi liker å gjøre i realfagene. Det er en av grunnene til at det blir spennende!
Lærerne sier...
Gi oss flere VITEN-programmer men knytt dem tydelig opp mot læreplanene
Gjør programmene korte, siden vi har dårlig tid til å gå gjennom ”pensum”
Lærerens rolle skifter…
Første år
Vanskelig å integrere IKT til ferdige opplegg
Vanskelig å finne sin rolle i ”datarommet”
Teknologien (programmet) styrer opplegget
Lærerens rolle skifter…
Andre år
Økt kjennskap til programmene
Inkluderer programmene i fagopplegget
Lar det faglige styre undervisningen
Større engasjement i opplegget rundt programmet
Øker aktiviteten rundt (off-line) VITEN-programmet
Men………
Lærernes tidsbruk
Gruppestørrelse
Frafall gjennom programmet
Tidsbruk på hele programmet
Lysbilde 89
Informasjonssøking med IKT
Valg av problemområde og problem
Valg av info-kilde og søkemetode
Informasjonssøking
Valg av informasjon
Bearbeiding av informasjon
Konstruksjon av kunnskap
Presentasjon av informasjon
Forarbeid
Valg av problemområde og problem
Valg av informasjonskilde og søkemetode
Hva finnes av kilder (CD-ROM, Internett)?
Hva kan man forvente å finne
Hvordan bruke kildene (søke-metoder ol.)
Hvor, når og hvor lenge skal man søke
Gruppestørrelse
“Feltrarbeid”-Arbeidsfase
Søke informasjon
Samle informasjon
Utskrifter, bearbeide bilder, bearbeide tekster
Utvalg av informasjon
Tekst, bilder, filmer, lyd
Læring/Prosesseringsfase
Presentasjon
Hvordan kan materialet anvendes for en presentasjon?
Skriftlig rapport, foredrag, hjemmesider, “multimedia”
Skoleavis
Hvilke hjelpemidler trengs?
Skriver, lysbildeproduksjon/framviser, PC, programmer